21. mai, 2026

Ein gjennomgang frå europeiske forbrukarorganisasjonar viser at det florerer med finansielle svindelannonsar på Meta, TikTok og Google. Selskapa gjer også lite for å avgrensa svindelforsøka.

I perioden desember 2025 til mars 2026 rapporterte BEUC og 13 andre europeiske forbrukarorganisasjonar inn nesten 900 svindelannonsar til Meta, TikTok og Google.

29 forbrukarorganisasjonar ber no EU-kommisjonen undersøkja kva tiltak selskapa har sett i verk for å verna brukarane mot økonomisk svindel, og gi bøter dersom selskapa ikkje oppfyller krava i Digital Services Act (DSA).

– Me forventar at selskapa har kontroll over kva som blir annonsert, og følgjer opp når dei blir gjorde merksame på svindel. I dag legg plattformene til rette for kriminalitet, som i verste fall kan øydeleggja liv, seier direktør Mette Fossum i Forbrukarrådet.

–Det er også eit stort gap mellom det selskapa seier dei gjer, og det som faktisk skjer. Då svindelannonsane vart rapporterte, vart berre 27 prosent fjerna, medan 53 prosent av varsla vart ignorerte.

Gjer seg rike på svindelannonsar

Forbrukarrådet lanserte tidlegare i år ein rapport som viser korleis selskapa medvite gjer tenestene dårlegare, såkalla «enshitification», for å maksimera eiga inntening.

Som rapporten som blir i dag også lansert viser, set desse selskapa eigen profitt framfor tryggleiken til brukarane.

– Selskapa veit sjølvsagt kva som går føre seg på eigne plattformer. At dei i så lita grad avgrensar omfanget eller agerer på varsel, gjer at forbrukarar blir utsette for massive svindelforsøk og teipar store summar, seier Mette Fossum.

I november 2025 avdekte Reuters at rundt 10 prosent av Metas årlege omsetning kom frå svindelannonsar og annonsar for ulovlege produkt. European Banking Authority har tidlegare estimert at europearar vart svindla for 4,2 milliardar euro i 2025 som følgje av finansiell svindel.

Det hastar å innføra DSA

DSA set krav til at selskapa set i verk effektive tiltak for å få bukt med svindelannonsar og verna forbrukarane.

I Noreg er Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit (Nkom) utpeika som DSA-koordinator, men implementeringa av lovverket lèt venta på seg.

– DSA vil gjera det enklare for norske styresmakter å ansvarleggjera selskap som legg til rette for denne typen svindel. Me ber no om fortgang med å få på plass same regelverk som i resten av Europa, seier Mette Fossum.

– Samtidig bør ikkje fråværet av DSA vera ei kvilepute, og me oppmodar norske styresmakter til å bruka dei verkemidla dei har for å få fjerna svindelannonsane frå desse plattformene.