17. mars, 2026

Metas nyeste samtykkeløsning gir ikke forbrukere et fritt, spesifikt, informert og utvetydig samtykke, og bryter flere lover, ifølge ny kartlegging.

«Ja, eller betal»: En ny analyse fra den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC konkluderer med at Metas oppdaterte 2026-versjon av samtykkemodellen fortsatt bryter med EU-reglene som skal beskytte forbrukerne.  

Ifølge analysen er samtykkeløsningen ikke i tråd med hverken Digital Markets Act, personvernforordningen, eller markedsføringsloven.

– Meta har brutt en rekke lover helt siden 2023. Etter vår mening er selskapets oppdaterte samtykkeløsning fortsatt ulovlig. Meta gjør kun mindre justeringer, i stedet for å røske problemet opp ved roten, sier Finn Myrstad, fagdirektør i Forbrukerrådet. 

– Meta har så langt sluppet unna med å fremstille personvern som en rettighet vi må betale for. Vi forventer at tilsynsmyndighetene nå slår tydelig fast at grunnleggende rettigheter ikke er til salgs, og at store selskaper ikke kan velge fritt om de vil respektere loven eller ikke, fortsetter Myrstad. 

Strengere håndheving nå

Samtykkeordningen, som gir forbrukere valget mellom å betale for å slippe å se annonser eller å samtykke til at Meta behandler personopplysninger til markedsføringsformål, ble rullet ut i 2023. 

I 2025 fant imidlertid EU-kommisjonen at denne løsningen var i strid med EU-regelverket Digital Markets Act. 

– Mens vi venter på at tilsynsmyndighetene skal sette ned foten for det vi mener er ulovlig praksis etter flere ulike regelverk, fortsetter Meta å tjene penger på lovbruddene. Vi trenger nå effektiv og avskrekkende håndheving fra tilsynsmyndighetene, slik at Meta slutter å utnytte forbrukerne kommersielt, sier Myrstad. 

Forbrukerrådet sender BEUCs oppdaterte analyse til Forbrukertilsynet og Datatilsynet, som oppfølging av pågående klagesaker under markedsføringsloven og personvernforordningen fra henholdsvis 2023 og 2024. 

For stor til å bry seg

Plattformer som Facebook og Instagram tjener på å låse brukerne inne og gjøre dem avhengige, blant annet gjennom å utnytte såkalte nettverkseffekter, samt å legge på tekniske sperrer som gjør det vanskelig for brukere å flytte innholdet sitt fra én tjeneste til en annen. 

– Når «alle andre» er der, opplever mange at de i praksis ikke har noe reelt alternativ dersom de vil holde kontakt med familie, følge lokale grupper eller få med seg arrangementer, sier Myrstad.

Denne nettverkseffekten skaper grobunn for en utvikling kalt «enshittification» – et fenomen Forbrukerrådet har gått etter i sømmene i rapporten «Breaking free – pathways to a fair technological future». 

Ifølge Myrstad har Meta utviklet seg til å bli et så stort selskap med så mange brukere at det ikke lenger behøver å følge lover og regler.

– Når en plattform blir så dominerende som Meta, forsvinner også insentivet til å gjøre de endringene som faktisk trengs, særlig når selskapet vet at det er krevende for forbrukere å bytte tjeneste, sier han, og legger til:

Derfor er det også viktig Norge får på plass Digital Markets Act, som blant annet skal sørge for styrket forbrukerbeskyttelse fra teknologigantene, sier Myrstad.

Abonner på vårt nyhetsvarsel Sjekk Forbrukerrådets podcast