3. mars, 2026
Hele 16 av de 43 deodorantene vi har testet får laveste karakter, blant annet fordi de inneholder mistenkt hormonforstyrrende stoffer. Kjente merker som Dove, Rexona og Axe er blant de som kommer dårligst ut.
Deodorant er en del av de daglige hygienerutinene for mange, ofte fra tidlig i tenårene. Vi har testet 43 deodoranter på det norske markedet for stoffer som er mistenkt hormonforstyrrende, miljøbelastende og allergifremkallende.
Ingen av de testede produktene er farlige å bruke, men Forbrukerrådet er bekymret for den samlede mengden problematiske stoffer vi utsettes for, fra mange ulike produkter i hverdagen.
– Deodoranten din utgjør ikke i seg selv en fare for helse eller miljø. Men når vi utsettes for mange problematiske stoffer fra ulike kilder over tid, kan den totale belastningen bli høy, sier Elin Volder Rutle, fagsjef for bærekraft i Forbrukerrådet.
Billige og bra alternativer
Blant de 11 deodorantene som får Forbrukerrådets toppvurdering, finner vi også noen av testens rimeligste varianter. Både Änglamark, Neutral og Sanex er gode valg med en prislapp på under 40 kroner.
Flere av de som skårer best er uten parfyme. Men det finnes det også noen gode valg med et lavt parfymeinnhold for de som liker litt duft.
Blant disse er Therese Johaug Fresh, Sterilan 72+ og Vichy Hypoallergenic, som for øvrig er en av testens dyreste.
16 med mistenkt hormonforstyrrende stoffer
Blant de 43 deodorantene vi sjekket, inneholdt 16 ett eller flere mistenkt hormonforstyrrende stoffer. De får derfor automatisk surt fjes.
– Det har lenge vært kjent at en del stoffer kan påvirke hormonbalansen vår. Det handler om at de kan etterlikne, øke eller hemme virkningen av kroppens naturlige hormoner, og på den måten påvirke helsa, forklarer Volder Rutle.
Vi fant til sammen fire ulike mistenkt hormonforstyrrende stoffer: Cyclopentasiloxane, BHT (butylated hydroxytoluene), Benzyl Salicylate og Iodopropynyl Butylcarbamate (IPBC).I to av deodorantene, begge fra Rexona, opptrer tre av disse samtidig på ingredienslista.
Det vanligste av stoffet var Benzyl Salicylate, som vi fant i12 av produktene. Studier tyder på at stoffet etterligner det kvinnelige kjønnshormonet østrogen, og kan påvirke både pubertet og forplantningsevne.
Apotek er ikke nødvendigvis bedre
Seks av deodorantene ble kjøpt på apotek, og disse er alle blant testens dyreste.
Blant dem får tre beste score, mens to produkter, begge fra Biotherm, får bunnscore grunnet mistenkt hormonforstyrrende stoffer.
– Mange tror kanskje at apotekprodukter har spesielt trygge ingredienslister, men det er ikke nødvendigvis tilfelle, påpeker Volder Rutle.
Mener kjemikalier må reguleres strengere
Alle stoffene som er testet for, er hver for seg godkjent til bruk i kosmetikk etter dagens regelverk. Forbrukerrådet mener det er et problem at dagens regulering ikke beskytter forbrukerne godt nok.
– Det tar for lang tid fra et stoff havner på markedet til det blir regulert. Vi mener det trengs et regelverk som tar sterkere føre-var hensyn, der reguleringene og grenseverdiene også i større grad tar høyde for cocktaileffekten, sier Elin Volder Rutle.
Behovet for tryggere produkter er også årets tema på internasjonale forbrukerdagen som markeres 15. mars.
Cocktaileffekten handler om hvordan kjemikalier kan virke sammen, og at flere kjemikalier samlet sett kan gi en annen eller kraftigere virkning enn de ville gjort hver for seg. Summen av kjemikaliene man utsettes for, fra mange ulike kilder og over tid, kan gi en økt risiko for helseskadelig effekt, selv om hvert enkelt stoff alene ikke gir den samme helseskadelige effekten.
Det finnes over 100 000 menneskeskapte kjemikalier, og det er lite forskning på hvordan hvert enkelt stoff virker sammen med hvert av de andre. Når kjemikalier reguleres, vurderes de som regel enkeltvis. I noen tilfeller er det gjort forsøk på å ta høyde for cocktaileffekten i kjemikaliereguleringen, men ofte ikke.
Linn Elise Jakhelln
Kommunikasjonsrådgiver – forbrukerrettigheter og bærekraft
Om testen
Se hele Forbrukerrådets deodoranttest.
Her kan du lese mer om hvordan testen er gjennomført.
*03.03.26 testen er justert. Ved en feiltakelse fikk to deodoranter strekmunn grunnet innhold av parfyme. Dette er nå rettet til smilefjes.
Hormonforstyrrende stoffer
En del stoffer kan påvirke hormonbalansen hos mennesker og dyr, og gi hormonforstyrrende effekter. Vi eksponeres for hormonforstyrrende stoffer fra en rekke kilder, som hudpleie, kosmetikk, klær og elektronikk.
Stoffene kan etterlikne, øke eller hemme virkningen av kroppens naturlige hormoner. Det er også mistanke om at hormonforstyrrende stoffer kan påvirke stoffskiftet, utvikling av nervesystemet og immunforsvaret.
Fostre er spesielt sårbare for hormonforstyrrende stoffer i de tidsperiodene når hormonstyrte organer eller kjertler utvikles. Kjønnsutviklingen kan bli forstyrret, noe som kan gi nedsatt fruktbarhet både hos mennesker og dyr.
En rekke stoffer er regulert i kosmetikk fordi de har hormonforstyrrende effekt, og regelverket er stadig i endring. Stoffer fra ett produkt vil ikke utgjøre en fare, men den samlede belastningen over tid kan gi en økt risiko for disse effektene.
Se webinaret: Trygg hverdag? Sannheten om kjemikaliene vi har rundt oss
I dette gratis webinaret med rikskjemiker Alexsander Sandtorv og Line Småstuen Haug, forsker fra Folkehelseinstituttet, kan du bli litt klokere på temaet.