23. juni, 2026

Det nye markedsføringsforbudet er viktig, men feiler på ett viktig punkt, skriver forbrukerdirektør Mette Fossum.

Dette er en kronikk skrevet av forbrukerdirektør Mette Fossum, og er tidligere publisert i en sammenfattet versjon i Klassekampen.

Da vi ble enige om at reklametrykket av usunn mat og drikke rettet mot barn var for stort, og innførte en forskrift som skulle demme opp, forvant det et viktig forslag på veien: Godteri og annen usunn mat skal ikke selges i butikker som primært retter seg mot barn. 

Som leketøysbutikker. Det var en logisk og konsekvent regel. Men hvor ble den av?

Effektivt tilsyn av et regelverk med en åpenbar mangel

Rundt ett av fem norske barn har overvekt eller fedme. Markedsføring av usunn mat og drikke har dokumentert negativ innvirkning på barns matvalg. Det er bakgrunnen for at Norge nylig innførte et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot nettopp barn. Forbrukerrådet er glad for at det endelig er på plass.

Og tilsynet virker. Da Forbrukerrådet tipset Helsedirektoratet om såkalte «sjokkselgere» i barnehøyde, fulle av godteri ved kassa i to store leketøyskjeder, reagerte direktoratet raskt. Butikkene løste dette ved å flytte godteriet noen meter vekk fra kassa. 

Med andre ord: Leketøysbutikkene kan fortsatt stable metervis med godteri rett i fleisen på barna, bare ikke på en pappfigur ved kassa. Det er ikke godt nok.

Det som ikke kom med

Da forskriften var på høring, inneholdt den et punkt som ville gått lenger enn det endelige regelverket: godteri og annen usunn mat skulle ikke kunne plasseres i tilknytning til produkter som appellerer til barn, som leker, barnebøker og spill. I praksis ville det betydd at leketøysbutikker ikke kunne selge godteri i det hele tatt.

Det punktet kom ikke med i den endelige forskriften.

I vårt høringssvar pekte Forbrukerrådet på at regelverket slik det ble vedtatt, er moderat sett opp mot de helsemessige utfordringene vi står overfor. Tilsynssakene bekrefter dette. En butikk som per definisjon eksisterer for barn, og som barn oppsøker med forventning og begeistring, kan fortsatt fylle hyllene med sukkerspinn og blått skvip på bamseflaske, så lenge de gjør det på riktig plass i butikken.

Det er en pussig konsekvens av et regelverk som er ment å beskytte barn mot markedsføring av usunn mat og drikke.

Statens ansvar for barna

Etter FNs barnekonvensjon har barn rett til den høyest oppnåelige helsestandard. Det er statens ansvar å sørge for at barn gis gode forutsetninger for å oppnå god helse, blant annet gjennom lovgivning. FNs barnerettskomité slo fast allerede i 2013 at markedsføring av usunne matvarer rettet mot barn bør reguleres.

Staten har et ansvar, og tar ansvar, for å skjerme barn mot kommersielle krefter som bevisst utnytter at barn er lettere å påvirke enn voksne. Uansett hvor «dustete» motstanderne av markedsføringsforbudet påstår at det er, er forskriften et viktig skritt i riktig retning i arbeidet med å dempe reklametrykket mot barn. Og Forbrukerrådet mener den bør går enda lenger. 

Strengere regler for de som retter seg mot barn

Vi mener prinsippet bør være enkelt: en butikk som primært henvender seg til barn, bør ikke ha adgang til å selge godteri. Når barna er målgruppen, treffer det kommersielle presset hardt og beskyttelsesbehovet er stort. 

Vi er fornøyde med at tilsynet virker, og med at myndighetene fra 2027 også får et sterkere verktøy i form av overtredelsesgebyr. Men vi nøyer oss ikke med det.

For hvis vi mener alvor med at statens ansvar for barns helse skal gjenspeiles i lovverket, kan vi ikke akseptere at en leketøysbutikk fyller hyllene med godteri bare fordi det står langt nok fra kassen.

Et barn skal kunne glede seg over et nytt leketøy uten at turen til butikken også blir en øvelse i å motstå sukkertøy. Og en forelder skal kunne bli med barnet sitt inn i en leketøysbutikk uten at handleturen blir en forhandlingssituasjon ved hvert eneste hyllehjørne. Det er ikke så mye å be om.